Granfoss Næringspark, tidligere Granfos brug
Kart: Se startsiden (nederste bilde)
Adressen for fabrikkområdet er Vollsveien 13. (Gårdsnr. 40, Bruksnr. 8)
Adressen for Disponentboligen er Vollsveien 21.
Granfos Brug (senere Granfos Bruk) lå mellom Lysakerelven og Vollsveien. Tomten ble utskilt fra Lysaker, og på området hadde det tidligere vært mølledrift og pudderfabrikk. Granfos Brug ble etablert i 1869 av ingeniør Otto Munthe Claudius Tobiesen og var Norges andre tresliperi for eksport. Det første var Alvøen ved Bergen.
Ved Granfos Brug ble det laget tremasse, som det var et stort eksportmarked for på den tiden. Tremasse, mekanisk masse, er laget ved at man benytter store slipesteiner til å slipe trestammer, hovedsakelig gran, sammen med vann. Da får man en masse som består av fine trefibre, og som kan brukes til å lage blant annet avispapir.
Granfos produserte også en periode sulfittcellulose. Dette er kjemisk masse man lager ved å koke treflis med en kjemikalieblanding. Sulfittcellulose kan blekes og brukes til å lage finere skrive- og trykkpapir.
Fra 1873 drev bruket egen papirproduksjon, og her var Granfos blant pionerbedriftene. Produksjonen startet med 17 ansatte, og i 1895 var det 113. Bruket produserte i 1880 900 tonn avispapir og pakkepapir. Hovedproduktet ble etter hvert kreppet mykpapir, som ble foredlet til toalettpapir, lommetørklær, kjøkkenruller o.l. Bedriften var først ute med fett-tett-papir (Greaseproof) og "tissue" (silkepapir). Granfos brug leverte blant annet papir til kommuneadministrasjonen i Christiania, jernbanene og Poststyrelsen.
Produksjonen av tremasse opphørte en gang på
1880-tallet fordi denne kunne man kjøpe billig fra større tresliperer.
Tømmeret ble fløtet fra Bogstadvannet og ned Lysakerelven. Men Granfos hentet også tømmer med toget og fikk bygget et eget sidespor fra Lysaker stasjon. De ferdige produktene tok sjøveien, når de ikke ble fraktet med hest og vogn til Kristiania.
Det var vannkraften som gav grunnlag for driften, og Granfossen hadde et fall på 13 meter. Men vannføringen i elven var ikke stabil. Man ønsket å demme opp elven lengre opp, men grunneier Løvenskiold ville ikke avstå tomter til dette. Isteden ble demningen ved Granfossen hevet med
1,3 meter. Dette var ikke nok, og allerede på 1890-tallet hadde fabrikken to mindre kullfyrte dampmaskiner som kraftkilde. Disse ble brukt når vannføringen i elven var liten. Man ønsket å bruke mest vannkraft fordi denne var gratis, mens kullet til dampmaskinene var dyrt. I 1897 ble det kjøpt inn en ny dampmaskin fra Sverige, produsert av Atlas i København. Denne maskinen var så stor at den fikk et eget hus, Atlasbygningen, rundt seg. Fra denne gikk det lange drivremmer i friluft til fabrikkbygningen.
Tidlig på 1900-tallet kom elektrisk energi i bruk.
I 1960 hadde bedriften vokst seg stor, med 225 ansatte. Men bruket fikk etter hvert flere problemer med driften, og det var stor konkurranse i næringen, blant annet fra Finnland og Sverige. Antall papirmaskiner ble redusert fra tre til en, og av spesialprodukter laget de bare kreppet papir (mykpapir). "Linella" (se nederste bilde) var kreppet papir.
I 1981 ble Granfoss Brug lagt ned, etter sammenhengende drift i 112 år. I dag ligger Granfos Næringspark på området (se nedenfor).
Arbeidskonflikter
Lysaker ble etter hvert et område med mye industri, og begynnelsen av 1900-tallet var en tid med klassekamp og arbeidskonflikter mellom arbeidsgivere og arbeidstakere. Ved Granfos Brug ble fagforening stiftet i 1901, uten at det var noen konflikt. Men i oktober 1902 samlet 50 arbeidsfolk seg rundt disponentboligen. Det ble skrevet at "de holdt spetakkel og kastede sten gjennom vinduene". Politi måtte tilkalles. De kom til fots og til hest og måtte avfyre skremmeskudd for å få ro. Episoden var et slags klimaks etter flere dagers uroligheter blant Granfosarbeiderne, etter at de var blitt truet med oppsigelser og lønnsreduksjon.
I 1908 sa alle de fagorganiserte ved bedriften opp, fordi en arbeider ble sagt opp. Bedriften klarte å holde produksjonen delvis i gang ved hjelp av "uhedersmenn" (streikebrytere). Full produksjon ble det ikke før etter et halvt år med konflikt.
Se mer om arbeiderbevegelsen i Bærum.
Et ekorn på ville veier
I boka Granfos brug 100 år fortelles det at en sommerdag i 1957 kom et ekorn inn gjennom vinduet i maskinsalen. Det forskremte dyret løp og løp til det ble utslitt, ga opp og kom inn i maskineriet. Det ble en tragisk slutt for ekornet og en meget kostbar affære for fabrikken.
Granfoss Næringspark
Granfoss Næringspark er et område som består av nærmere 60 000 kvadratmeter næringsarealer, utviklet på den store eiendommen etter papirfabrikken Granfos Bruk.
Næringsparken sto klar i 1983. Den ble kjøpt av Vital Forsikring i 1991, og ble forvaltet av Vital Eiendom. Næringsparken hadde da om lag 65 leietakere fordelt på flere bransjer, blant annet finans, forsikring, IT, legemidler, energi og eiendom. I 2007 var det til sammen nærmere 1200 arbeidsplasser i næringsparken.
I 2018 het virksomheten Granfoss Næringspark AS, med Mustad Eiendom som største aksjonær. Mustad Eiendom kjøpte Granfoss Næringspark 1 2013. Mustad Eiendom planlegger store endringer i området.
Mer om Industri i Bærum: Se Rik på historie s. 54 og
Tidslinje med omtale av historiske perioder i Bærum
Kilder:
Lokalhistoriewiki (Om Granfos Brug)
Geelmuyden, Hans. (1969). Grafos Brug 100 år. Granfos Brug
Heide, Eivind. (1983). Lysakerelva
Lokalhistoriewiki (Om Granfoss Næringspark)
Martinsen, Liv. (1983). Asker og Bærums historie. Asker og Bærum til 1840. Universitetsforlaget
Ulf Andresen. Tidligere eksportsjef ved Granfos
Geir Engebretsen (red.). (2024). 100 år på Jar. Jar Vel
Huset til høyre er fra 1862 og er det eldste huset som står igjen på fabrikkområdet. Sett fra vest. I huset var det verksted og smie. Huset ble også kalt grisehuset fordi det var griser her under andre verdenskrig (1940−1945). Se også det nederste kartet og bildene nedenfor. Bildet er tatt i 2018. Foto: Knut Erik Skarning
Et kjent produkt fra fabrikkens siste tid var "Linella", som ble brukt som lommetørkler, tørkepapir og barnesmekker.
Kilde: digitaltmuseum.no